Før oppstarten av Birgejupmi-prosjektet rettet forskningen vår seg mot konflikter og forsoningsprosesser i samisk reindrift, «Soabahallan». Vi undersøker nå dette arbeidet i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonen i Norge og Stortingets arbeid med å etablere et nasjonalt senter for forsoning. I slikt gjenopprettende arbeid er det viktig å framheve kunnskap om resiliens i møte med de omfattende konsekvensene av kolonisering og fornorskning.
I denne artikkelen presenterer vi data og eksempler som dokumenterer hvordan reindriftsutøvere velger å bli i næringen, i motsetning til for eksempel de negative tendensene i jordbruket. Reindriftsutøverne er forpliktet til å fortsette å delta i og utvikle denne tusenårige livsformen, birgejupmi (en åndelig, økonomisk og sosial levemåte), til tross for at reindriftsnæringen er under betydelig press fra uegnede lover og forskrifter. Liknende mekanismer er også observert i samisk fiske og jakt. Et felles problem er mangelen på konsultasjonsplikt fra både myndigheter og private næringer i saker som gjelder gruvedrift, veier, jernbane, vind- og vannkraftutbygging, turisme, hyttebygging med mer.
Vi skriver om birgejupmi i praksis, om hvordan urfolkskunnskap i liten grad brukes i statlig eller kommunal styring, og hvilke konsekvenser dette har for bærekraft, konfliktnivåer og legitimitet. Kan for eksempel resiliensen i reindriften forklares? Og kan denne kunnskapen anvendes i det langsiktige gjenopprettende og forsonende arbeidet som er nødvendig — og som staten til og med har lovet?
Vi utforsker urfolksforståelser og praksiser som bør påvirke offentlige og administrative definisjoner, med vekt på behovet for å se økonomisk, sosial og økologisk bærekraft som sammenvevde. Studier av overtredelser og konflikter, og hvordan disse håndteres både gjennom meglingsprosesser og rettssystemet, ses som veiledende prinsipper for å forstå nødvendig gjenoppretting og forsoning i pågående tvister om bruk av Relasjoner må forvaltes for å opprettholde dem. (et begrep som omfatter både mentale og fysiske «utmark», inkludert menneskers relasjoner til og omsorg for hverandre, dyr og den omkringliggende naturen). Dette perspektivet strekker seg også til fjorder og havet, som på samme måte er felles, delte områder hvor ressurser hentes.
Det er avgjørende å ha data og et bredt perspektiv på disse konfliktområdene for å finne bærekraftige løsninger på dagens utfordringer knyttet til gjenoppretting og forsoning.
