“Vi må anerkjennes som rettighetshavere, ikke interessenter”
Fra 25. til 27. juni, i Levi, Finland, fant EU Arctic Forum, Urfolksdialogen og Arctic Youth Forum sted. Her delte ulike organisasjoner, institusjoner og forskere perspektiver på fremtiden i Arktis.
Kollegaene Stephan Dudeck (Universitetet i Tartu), Áile Jávo (Samekonsilet), Per-Henning Mathisen (Samekonsilet) og Ilaria Sartini (Forskninginstituttet for Bærekraft ved GFZ) deltok på det tre dager lange arrangementet.
Under forumet ble det diskutert en rekke temaer relatert til Arktis, som bærekraftig og industriell utvikling, økt inkludering av urfolk, samt anerkjennelse av Arktis som en strategisk hub, som understrekes av uttrykket «Mer EU i Arktis og mer Arktis i EU». I tråd med dette ønsker vårt prosjekt BIRGEJUPMI å skape en plattform for å bidra til bærekraft, forstått som et ledende prinsipp for å sikre og fremme menneskelige levekår for alle, nå og i framtiden, og for å gjenopprette og bevare de miljømessige grunnlagene som gjør dette mulig. Dette involverer medskaping blant sameinstitusjoner, sivilsamfunnet og ikke-urfolkspartnere fra andre land. Med vårt arbeid ønsker vi å bidra til dette og gi europeiske institusjoner verktøyene til å håndtere spørsmål om etisk engasjement, arealbruk, ressursforvaltning og urfolkslederskap – blant annet.
På den siste dagen beriket Per-Henning (Samekonsilet) debatten ved å delta i rundbordssamtalen om virkninger av klimaendringer på Polhavet. Per-Henning framstilte samebefolkningers perspektiv i Finnmark om hvordan konsekvensene av global oppvarming påvirker både vann, land og samekultur. Han understreket sammenhengen mellom økosystemer, hvordan klimapåvirkninger i havet også påvirker levebrød på land, som reinbeiting. I tillegg påvirker forstyrrelser i økosystemer språkssystemer knyttet til værmønstre, fisk og økosystem, noe som til slutt fører til kulturelle tap.
Til spørsmålet «Hvilken støtte trenger samene fra myndigheter og internasjonale organisasjoner for å tilpasse seg utfordringene knyttet til klimaendringer?», svarte Per-Henning:
«Samene trenger juridig beskyttelse og tilgang til land og hav fordi levebrødene er avhengige av bevegelser over land og vann. Dette krever politikk som beskytter sesongbasert beite- og fiskerettigheter mot industriell aktivitet. Samiske samfunn trenger også støtte til samisk hav- og klimakunnskap. Kunnskapsbærere har gjennom generasjoner sett endringer i havet. Jeg kan nevne min bestefar, som var fisker og småbruker. Han var talsmann for fiskerettigheter i den lille lokale fjorden i mitt hjemområde, Unjárga, og da det ble planlagt oppstart av oppdrett i en av de lokale fjordene, var han sterkt imot dette fordi folk i Unjárga hadde hørt fra fiskere i nærliggende kystområder og fjorder om endringer og konsekvenser for økosystemet som oppdrettsanleggene medførte. Kunnskapsbærere har opparbeidet sin kunnskap over generasjoner og har sett hvordan endringene har vært langvarige, og derfor er det viktig å inkludere støtte. Vi trenger fellesskapsstyring og reelt partnerskap.»Vi må anerkjennes som rettighetshavere, ikke bare interessenter, også innen hav- og klimapolitikk.
Som oppfølging av dette fremhevet Per-Henning den pågående Riehpovuotna/Repparfjord-saken, hvor gruveselskapet Nussir ASA planlegger å åpne en kobbergruve i reinsdyrkalveområde i Fiettar reinbeitedistrikt og å dumpe gruveavfallet i nasjonalfjorden for laksefiske, Riehpovuotna, på den norske siden av Sápmi. Dette gruveprosjektet er utvalgt av EU som et strategisk prosjekt under Critical Raw Material Act (CRMA). Per-Henning understreket de alvorlige risikoene Nussir-gruven utsetter samisk kultur, landområder og levemåter for.
