I stedet for å fokusere kun på storskala infrastruktur som veier, skred, flom og ekstremvær, reiste Ida Hydle spørsmål om hverdagsresiliens: hvordan klimaendringene påvirker familier, husholdninger og lokalsamfunn i deres dagligliv. Dette perspektivskiftet peker mot en bredere forståelse av bærekraft. Ida nevnte også sitt og Jan Eriks kapittelutkast til den kommende publikasjonen fra Sametinget, Sámi Figures Tell (sjekk bloggen vår om det kapitlet). Bærekraft handler ikke bare om hvorvidt broer og veier tåler vind og vær, men også om hvorvidt folk kan forsørge seg med de ressursene som er tilgjengelige. Dette er også et spørsmål om skala og tid. Spørsmål som tilgang til mat, drivstoff og gjensidige støttenettverk blir sentrale når man vurderer sårbarhet over tid.
Diskusjonen berørte også jordbruk og jorderosjon som følge av flom, særlig i jordbrukskommuner som Alta, Tana og Sør-Varanger, samt situasjonen for reindriften. Ida tok opp viktige spørsmål om involvering av sentrale aktører og viktige rettighetshavere som Sametinget og Finnmarkseiendommen i klimasårbarhetsanalysen for Finnmark.
Fødevaresystemer framsto som en sentral bekymring. Bærekraften i menneskelige lokalsamfunn er tett knyttet til bærekraften i dyr og økosystemer, inkludert rein, fisk, sjøpattedyr og husdyr. Ida understreket at kystfisket er spesielt sårbart og pekte på kystbefolkningens rett til å brødfø seg. I mange arktiske kystsamfunn er tilgangen til fiskeressurser i økende grad begrenset av statlige styringssystemer som tildeler kvoter og fiskerettigheter til storskala havtrålere, ofte på bekostning av småskalafiskere.
I tillegg utgjør miljøpress knyttet til fiskeoppdrett, som forurensning (avløpsvann, giftstoffer) og lakselus, en ytterligere utfordring for lokale kystfiskepraksiser. Disse overlappende påkjenningene illustrerer hvordan klimasårbarhet ikke bare drives av miljøendringer, men også av politiske og økonomiske beslutninger. For arktiske kystbefolkninger, inkludert de i Finnmark, skaper dette sammensatte utfordringer som påvirker både levebrød og kulturell kontinuitet.
Klimasårbarhetsanalysen som er under utvikling vil fungere som en kunnskapsbase for kommunene i hele Finnmark. Dette bygger i stor grad på data som CICERO – Senter for klimaforskning henter fra ulike kilder, inkludert Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre relevante statlige institusjoner for å måle utfordringene fra klimaendringene. Mange av disse kommunene står imidlertid overfor begrensede ressurser og må foreta vanskelige prioriteringer, ofte med fokus på umiddelbare infrastrukturbehov. I denne sammenhengen understreket BIRGEJUPMI-medlemmet vårt, Ida Hydle, viktigheten av å ta i bruk en mer helhetlig, økosystembasert tilnærming. Klimarelaterte utfordringer henger tett sammen og spenner over miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjoner. Å håndtere dem isolert kan føre til at man overser disse sammenhengene. Et bredere perspektiv kan hjelpe lokale beslutningstakere å forstå hvordan ulike sårbarheter henger sammen innen kommuner og på tvers av regionen, både på kort og lang sikt.
I workshopen fremhevet Idas bidrag verdien av å bringe ulike perspektiver inn i klimatilpasningsarbeidet og behovet for å utvide hvordan vi forstår sårbarhet — gå utover infrastruktur og inkludere lokalsamfunnenes levde realiteter og deres evne til å forsørge seg i endringstider. Klimatilpasning handler ikke bare om infrastruktur; det handler om mennesker, lokalsamfunn og økosystemene som opprettholder dem. Bærekraft må ta hensyn til menneskelig og økologisk velferd samlet, og samarbeid på tvers av kunnskapssystemer er avgjørende for effektive og rettferdige beslutninger. Gjennom BIRGEJUPMI-prosjektet fortsetter vi å kombinere urfolkskunnskap, lokale innsikter og vitenskapelig forskning for å støtte motstandsdyktige arktiske kystsamfunn på en helhetlig måte. Workshoper som denne, sammen med samarbeidende, engasjert forskning og lokalsamfunnsdeltakelse, bidrar til å sikre at klimatiltak gjenspeiler de mest berørtes levde erfaringer. Vi inviterer deg til å følge BIRGEJUPMI-prosjektet og ta del i våre funn mens vi arbeider for motstandsdyktige samfunn i Arktis.
