Som en del av One Ocean II-ekspedisjonen med fraktefartøyet S/S Statsraad Lehmkuhl, tok UiT Norges arktiske universitet skipet i bruk for å seile gjennom Nordvestpassasjen høsten 2025. Kjernen i reisen var det tverrfaglige kurset Arktiske framtidsveivisere – En reise gjennom Nordvestpassasjen, som var utviklet for å styrke evnen til å forutse blant masterstudenter og doktorgradsstudenter. Kurset ble gjennomført på engelsk og velkommen deltakere fra UiT og utpekte partneruniversiteter.
Første etappe var planlagt fra Nuuk, Kalaallit Nunaat/Grønland, til Iqaluktuttiaq/Cambridge Bay, Canada. På grunn av sjøforhold og tilstedeværelse av isbergs måtte imidlertid ruten justeres underveis.
Flere badeplasser ble reservert for deltakere fra urfolks- og lokalsamfunn. Kunnskapsholdere og eldre fra urfolk spilte en sentral rolle i kurset, og bidro til å spre ulike perspektiver og kunnskaper om det arktiske. Dette skapte en meningsfull kulturell utveksling og beriket læringsopplevelsen for alle deltakere.
Blant foreleserne var Jan-Erik Henriksen, som holdt et innlegg om Birgejupmi, et av kjernefokusene i EU-finansierte BIRGEJUPMI-prosjektet.Birgejupmi er et sentralt begrep i samisk tenkning, som Henriksen har utforsket i flere akademiske artikler. Det refererer til evnen til å tåle og tilpasse seg under tøffe levekår, slik som i arktiske regioner. Lignende tankemønstre finnes i Grønland og blant inuit-samfunn i Nunavut, Canada, hvor forståelsen av Birgejupmi—særlig i forhold til kunnskap om snø og is— er bemerkelsesverdig likt på tvers av urfolksgrupper.
Under reisen og i sine forelesninger fokuserte Henriksen på å utstyre studentene med verktøy for å navigere i komplekse kunnskapssystemer. Et slikt verktøy er to-øyne-tilnærmingen , som kombinerer vitenskapelig forskning og urfolkskunnskap, og fremmer dypere refleksjon og dialog gjennom hele reisen.
Ekspedisjonen fungerte også som en unik forskningsplattform, med bred dekning av studiefelt som biologisk mangfold, mikroplast, fysisk havforskning, menneskers helse, marin og atmosfærisk forskning, styring, samfunnsøkonomiske faktorer og arktiske forestillinger.
Kurset ble presentert på FNs Havkonferanse i Nice, Frankrike, i juni 2025, og var knyttet til den norske forskningsinitiativen Arktisk Hav 2050 og den kommende Internasjonale Polaråret 2032/33. Deltakerne, urfolks- og ungdomsrepresentanter, som deltok i ekspedisjonen, anses som fremtidige arktiske akademikere og kunnskapsbærere som vi vil være avhengige av for å forvalte et raskt skiftende arktisk landskap. De inter- og tverrfaglige ferdighetene og evnen til å forutse utviklingen som ble utviklet under kurset, vil være den virkelige arven etter reisen.
