Hopp til innholdet

“Jeg vil gi noe tilbake” – BIRGEJUPMI på Forskningsetik i Saepmie

Åsa Nordin Pittja deltok på konferansen Forskningsetik i Saepmie i februar.

Lysbilde fra Eva Fjellheims presentasjon. Bilde: Åsa Nordin Pittja

Forskere: Åsa Nordin Pittja

Publisert: 09.03.2026

"Verktøykasse" nødvendig for forskning om samene og det samiske samfunnet

Åsa Nordin Pittja, ny leder for Arbeidspakke 1, deltok på konferansen «Forskningsetik i Saepmie» som ble arrangert 25. februar 2026 i Staare/Östersund. Konferansen samlet om lag 40 deltakere, representanter fra akademia, organisasjoner og andre.

Generelt er det en bevissthet blant forskere om at det lokale samiske samfunnet må involveres mye tidligere i forskningsprosessen. Det var en felles forståelse av at forskningsetikk og tilknyttede spørsmål må diskuteres, fordi forskere og de som er gjenstand for forskning sliter med disse problemstillingene.

De ønsker å komme bort fra tidligere erfaringer som mange samer har, med å delta i et forskningsprosjekt og deretter aldri se forskeren eller resultatene. Samtidig kom det fram at mange samer forskes på isolert, og at det fra utenforstående — videregåendeelever, studenter, forskere, traineeprogrammer osv. — ser ut til å være en forventning om at samer skal stille opp og svare på alle slags spørsmål som blir stilt om dem.

Lysbilde fra Ragnhild Nilssons presentasjon. Bilde: Åsa Nordin Pittja

Som forskere i dag ønsker vi å gi noe tilbake samtidig som det samiske samfunnet stiller seg spørsmålet «hva får vi ut av det?» Som samer er «vi mer bevisste på at vi kan si nei og stille krav til forskningen».

 

Det handler om å utvikle metoder, komme nær dem man forsker med/om/for, tilpasset små lokalsamfunn og å være stadig bevisst etiske spørsmål. Det ble også pekt på selvkritikk — at man ofte husker i siste liten at man skulle ha involvert de berørte tidlig, at man ferdigstiller forskningen og så drar, og så videre. Mange positive ting ble framhevet, som hvem og hva man ønsker å inkludere, ønsket om å gi noe tilbake og ikke å være som tidligere forskere. Man vil være en god forsker, men noen ganger vet man ikke hvordan man skal gå fram.

Lysbilde fra Eva Fjellheims presentasjon. Bilde: Åsa Nordin Pittja

Et annet spørsmål som ble tatt opp er åpen tilgang til kildene. Det kan — men trenger ikke — skape problemer ved forskning blant samene. Ikke alle samer ønsker at materialet deres skal kunne spres til andre forskere. Du gir kunnskapen til noen du har bygget tillit til. At dette materialet så kan brukes av andre, kan oppleves som problematisk. Dermed oppstår en konflikt mellom akademia og den vanlige personen. Hvordan man håndterer dette, må diskuteres videre.

Lysbilde fra Eva Fjellheims presentasjon. Bilde: Åsa Nordin Pittja

Det er tydelig at det finnes en felles forståelse av at det er forskningshull — og mange av dem — når det gjelder det samiske samfunnet. At det er viktig å kunne identifisere disse og derfra utvikle nye forskningsprosjekter.

En slags «verktøykasse» trengs for forskning om samene og det samiske samfunnet, som inneholder veiledning om hvordan man forsker på samene. Like viktig er det imidlertid å ha veiledning for det samiske samfunnet, som styrker medlemmene i møte med alt fra elever i videregående skole til etablerte forskere — slik at de kan møtes på like vilkår.

Paneldiskusjon på Forskningsetik i Saepmie. Bilde: Åsa Nordin Pittja

Denne siden er oversatt med AI. Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger, vennligst kontakt oss.