UiT - Norges arktiske universitet
Leder av WP2: Jan Erik Henriksen , professor, UiT
jan.e.henriksen@uit.no
Leder av WP2: Ida M. Hydle , professor, UiT
ida.m.hydle@uit.no
Menneske-arter-økosystemavhengigheter i endrede arktiske kystregioner
Oversikt & Målsettinger
WP2 har som mål å vurdere observerte endringer i menneske-art og økosysteminteraksjoner med ulike kunnskapsholdere i Varangerfjorden og Porsangerfjorden, evaluere nåværende forvaltningsmetoder for rødt kongekrabbe, rosé-laks og sel, revitalisere samisk urfolkskunnskap og kulturell tilknytning til sel, samt å legge til rette for og styrke pan-Arktiske urfolks- og lokalsamfunnsforbindelser og kunnskapsutveksling om det marine miljøet. WP2 vil følge spore felles og divergerende interesser, dynamikk, akseptnivåer på lokalt nivå, og vurdere dagens forvaltning og styring av marine og kystressurser med en flerorganisatorisk tilnærming.
Engasjere seg med ulike kunnskapsholdere i Varangerfjorden og Porsangerfjorden, og kollektivt dokumentere og vurdere historiske og nåværende interaksjoner mellom mennesker, rødt kongekrabbefisk, rosé-laks og sel, med vekt på språk, kultur, identitet, økonomi, matsikkerhet og One Health-perspektivet.
Vurdere observerte endringer i menneske-art og økosysteminteraksjoner;
Vurdere nåværende forvaltningsmetoder for rødt kongekrabbe, rosé-laks og sel.
Engasjere seg med ulike kunnskapsholdere i Varangerfjorden og Porsangerfjorden, og kollektivt dokumentere og vurdere historiske og nåværende interaksjoner mellom mennesker, rødt kongekrabbefisk, rosé-laks og sel, med vekt på språk, kultur, identitet, økonomi, matsikkerhet og One Health-perspektivet.
Vurdere observerte endringer i menneske-art og økosysteminteraksjoner;
Vurdere nåværende forvaltningsmetoder for rødt kongekrabbe, rosé-laks og sel.
Aktiviteter & Relasjonsmetoder
Oppgave 1: Vurdere menneske-(invansiv)-art-miljø-interaksjoner, nåværende miljøforvaltning og styringspraksis i Varangerfjorden, med fokus på rødt kongekrabbe og rosé-laks. Analysere historiske og nåværende interaksjoner mellom mennesker og rødt kongekrabbe samt rosé-laks i Varangersamfunnet, med vekt på lokal kunnskap, verdier, holdninger og lokale bruksmønstre, og spore felles og divergerende interesser, dynamikk, akseptnivåer på lokalt nivå, samt de underliggende fortellingene om klimaendringers påvirkning og tilpasningsstrategier. Kartlegge og vurdere dagens marine og kystressursforvaltning og styring gjennom en flerorganisatorisk tilnærming (inkludert lokale fiskeriorganisasjoner, forskere, statlige organer, f.eks. Fiskeridepartementet, Sjømatnæringen, Klima- og miljødepartementet, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Sametinget).
Oppgave 2: Vurdere sel-interaksjoner i Porsangerfjorden, med fokus på sel-relaterte stedsnavn og terminologi (Ledelse: Sametinget bidragsytere: Mearrasiida-senteret, måneder: 1-6): Dokumentere og analysere kunnskap knyttet til sel og sel-relaterte stedsnavn i Porsangerfjorden ved bruk av arkiver og historiske dokumenter. Utvikle en sel-terminologidatabase også tilgjengelig online i det åpne Sámi Korpus språkdatasystemet drevet av UiT, som et verktøy for å styrke generasjonsoverskridende kunnskapsoverføring og gi innsikt i selforvaltning basert på resultater fra Porsangerfjorden.
Oppgave 3: Utvikle og gjennomføre opplæringskurs i bærekraftig selpraksis. Kurs i kunnskapsoverføring om sel:
A. Bærekraftig og etisk jakt: Styrke og revitalisere kystsamisk seljakttradisjon.
B. Bevare mat- og materialressurser: revitalisere kunnskap om bruk av hele sel, til mat, håndverk osv.
C. Matlaging: revitalisere og styrke kunnskap om å lage mat av selkjøtt og innmat.
D. Ávnnasteapmi (innsamling og forberedelse av materialer): Styrke og revitalisere kunnskap og ferdigheter i å forberede og bevare materialer fra sel.
E. Duddjon (håndverk): Styrke og revitalisere duddjon-tradisjoner med materialer fra sel.
Oppgave 4: Nords-nords kunnskapsutveksling og kapasitetsbygging om menneske- og rødt kongekrabbe-rosé-laks-interaksjoner. Nords-nords utveksling med urfolkssamfunn i Alaska, og urfolksrepresentanter fra Beringstredet og Barentshavet for å bedre forstå sameeksistens med rosé-laks og rødt kongekrabbe.
Oppgave 5: Sápmi – Kalaallit Nunaat utveksling av kunnskap om sel og selrelaterte emner mellom samiske og Grønlandske Inuit-kunnskapsholdere, med fokus på bruk av selressurser, inkludert workshopper om bærekraftig Inuit-seljakt og bearbeidingsteknikker, materiale og håndverk, samt sosioøkonomiske muligheter.
Forventede resultater & påvirkning
Politisk rapport med sentrale funn om en helhetlig forståelse av menneskelige interaksjoner og relasjonelle dynamikker med kongekrabbe og rosé-laks, og hvordan disse har utviklet seg i kystsamisk samfunn / Varangerfjorden. Rapporten suppleres med audiovisuelt materiell (f.eks. digital historiefortelling, online gallerier, foto-voice vegg).
En ordbok med selterminologi og tilhørende stedsnavn skal utarbeides og gjøres tilgjengelig for samiske barnehager, skoler og andre språksentre og institusjoner. Den vil også bli digitalisert og tilgjengelig via Sámi Korpus-plattformen. Denne samiske språkdatasamlingen bidrar til utviklingen av samisk språkteknologi, utviklet av UiT, og er åpen for alle.
Personell
Forskningsområder
Klikk på hvert sted for å lese mer
Varanger er et sentralt Birgejupmi-sted som står overfor klimarelaterte, økologiske og grønn omstilling utfordringer. Det støtter Sámi-marinkunnskap, inkluderende forvaltning og lokal myndiggjøring gjennom urfolksledede resiliens-innsats.
Porsáŋgu/Porsanger er et viktig Birgejupmi-sted som møter økologiske endringer drevet av klima. Med Mearrasiida som kunnskapsknutepunkt revitaliseres selpraksiser gjennom verksteder, og støtter Sámi-tradisjoner, resiliens og bærekraftig kystforvaltning.
Nyheter og publikasjoner fra Arbeidspakke 2
Hold deg oppdatert med de siste publikasjonene fra denne arbeidsgruppen, inkludert nyhetsartikler, rapporter og forskningsoppsummeringer.
-
Er naturen vår slektning? Hva er forholdet mellom samen og naturen, og hvordan forholder de seg til dette forholdet?
Publisert: 24.06.2025ForskningEt kjennetegn ved urfolk er deres nære tilknytning til naturen. Bærekraftig bruk av naturen, eller meahcci (på samisk), er en sentral del av samisk livsstil og kulturell praksis. I denne artikkelen ser Jan-Erik Henriksen på fem ulike måter å forholde seg til naturen på.
Les mer -
Máistu – Nordens første samiske matkonferanse
Publisert: 23.06.2025NyheterVerdens første samiske matkonferanse, Máistu, fant sted i Alta den 14. mai, med sidearrangementer 13. og 15. mai. Initiert av Sametinget, hadde konferansen som mål å fremheve samiske mattradisjoner gjennom et bærekraftsperspektiv. I generasjoner har urfolk brukt naturen…
Les mer