Bevaring av samisk laksefiske

Sametinget og Klima- og miljødepartementet ønsker innspill på følgende punkter.

1. Hva bør gjøres for å bevare, styrke og videreføre den samiske laksefiskerkulturen, inkludert:

• Tradisjonelle laksefiskemetoder, inkludert tekniske ferdigheter, metoder, tradisjoner, skikker og undervisningsmetoder
• Árbediehtu (tradisjonell kunnskap) om laks, laksefiske og laksehabitat?
• Samiske termer knyttet til laks og laksefiske, inkludert stedsnavn og beskrivelser av natur og årstider?
• Åndelige praksiser knyttet til laksefiske, som respekt for og bruk av hellige steder?
• Lokalhistorie, legender, muntlige fortellertradisjoner og joik knyttet til laksefiske?
• Duodji (samiske håndverk og anvendt kunst), mattradisjoner og andre kulturelle praksiser og leveveier som stammer fra laksefiske?
• Andre verdier, praksiser eller tradisjoner som en del av I en rapport om samenes bruk av naturen (Utmarksutvalget, 2016) brukes begrepene «birget» og «birgejumpi» om bruken av lokale, fornybare naturressurser for å opprettholde kultur og bosetning. og Birgejupmi (overlevelse, motstandskraft, mestring) i områder med samisk laksefiske, fortid og nåtid?

2. Hva bør gjøres for å dempe de negative konsekvensene av nedgangen i laksefiske for folks økonomi, sosiale liv, nettverk og ønske om å bo i samiske områder hvor laksefiske har vært grunnlaget for bosetting?"

Du kan lese mer om høringen her (på norsk).

Våre kommentarer til denne høringen om bevaring av samisk laksefiske

Generelt mener vi at laksefiske i elver, fjorder og sjø er tett sammenvevd og bør forvaltes samlet under Havressursloven. Den oppdaterte Havressursloven inkluderer et eget Fjordfiskerikomite for å ivareta samisk tradisjonell kunnskap. Utvelgelsen og sammensetningen av denne komiteen bør reflektere en slik utvidelse av Havressursloven. Vi bemerker at komiteen må ha et sekretariat og tilstrekkelige ressurser til å oppfylle sitt mandat. Alternativt bør § 3 i Laks- og innlandsfiskloven av 1992 endres fra sitt nåværende uforpliktende fokus på samiske interesser, hvor det står at dersom avgjørelser etter denne loven direkte påvirker samiske interesser, skal det gis hensyn til den naturlige grunnmuren for samisk kultur innenfor rammen av de bestemmelser som gir myndighet til å fatte vedtak. Dette er veldig vag og ikke-bindende, og gir ikke tradisjonell kunnskap tilstrekkelig kapasitet og forvaltningsmakt til å verdsettes på lik linje med vitenskapelig kunnskap. Derfor bør Laksefiskeloven inkludere en egen bestemmelse om en dedikert Samisk Laksefiskekomite, lik Fjordfiskerikomiteen i Havressursloven. Disse to komiteene må møtes jevnlig for å dele og diskutere felles saker. Laksefiskekomiteen må utstyres med tilstrekkelige administrative ressurser og kapasitet slik at forvaltningen kan baseres på ekte perspektiver av «dobbelt øye-syn», det vil si at både vitenskapelig kunnskap og tradisjonell kunnskap skal vektlegges i forvaltningen.

Våre anbefalinger

Vi anbefaler å åpne for laksefiske av rosa laks i sjøen fra 2027, helst ved bruk av tradisjonelle netter som har vist seg å ha lav skadepotensial. Disse verktøyene må gjøres tilgjengelige for fjordfiskere uten ekstra kostnad.

Det er nødvendig å legge til rette for og fjerne hindringer for kombinerte leveveier, da slike kombinasjonsformer er bærekraftige.

Nåværende ordning med ungdomsfiske må også gjelde for laksefiske. Det er viktig at kulturbasert laksefiske videreføres til barn og unge.

Samisk tradisjonell kunnskap inkluderer også balansert og bærekraftig jakt og høsting av lakse- og lakselus‑rovdyr, som sel, oter,ender, gjedde og smellfisk. Denne kunnskapen må vurderes i lakseforvaltningen.

Det er dokumentert at rømning, lakselus og giftig avrenning fra oppdrett er en alvorlig trussel mot laksebestandene. Det må iverksettes tiltak for å eliminere denne trusselen.

Urfolk i Arktis har utviklet sin egen erklæring om laksefiske (den «Karasjok-erklæringen). Denne erklæringen må danne grunnlaget for fremtidig lakseforvaltning.

Sametinget og samiske fiskeriorganisasjoner må sikres ressurser til å delta i erfarings- og kunnskapsutveksling med internasjonale organisasjoner, inkludert Ekspertmekanismen for Urfolks Rette (EMRIP), Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE), Europeisk lav-impact fiskeriforskning (LIFE) og Det internasjonale kollektivet for fiskere (ICSF), samt urfolksorganisasjoner som «Tikahtnu Fishery Commission, , og urfolks perspektiver i «NOAA FisheriesAvslutning.

Avslutningsvis ønsker vi å understreke at bevaring av urfolkets kultur og tradisjoner kun kan sikres gjennom overholdelse, dvs. riktig forvaltning, av rettigheter. Slike rettigheter vil gagne alle, ikke bare urfolk der laksefiske er en langvarig og sentral del av

. Laks i Arktis er truet av moderne amerikansk, kanadisk og europeisk forvaltning, blant annet gjennom bunntrålfangst, sjøbaserte oppdrettsanlegg og feilaktig kvotehåndtering, for eksempel prioritering av turistfiske over de opprinnelige lakserettighetene som har vært på stedet i tidens morgen. Den nåværende mangelen på slike rettigheter er godt beskrevet i Smith-komiteens rapport 2008:5 om retten til å fiske i sjøen utenfor Finnmark. Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen etterlyser at Smith-komiteens rapport skal tas opp med mål om å fastslå samiske rettigheter i loven. En fersk kunnskapsoppsummering av to forskere ved UiT, Dahl og Enyew (2025), om kystsamers rett til fiske i det tradisjonelle samiske bosettingsområdet: En oversikt over eksisterende kunnskapsbase ("BirgejupmiUiT-rapport") konkluderer med lignende funn.) når lignende konklusjoner.