Å lese Hamsun gjennom samiske motstemmer

Å lese Hamsun gjennom samiske motstemmer

En nylig artikkel i Utrop, publisert 8. august 2026, stiller et viktig spørsmål: Har Hamsunsenteret begynt å lese Hamsun gjennom samiske motstemmer?

Spørsmålet peker på et bredere skifte i hvordan Hamsuns litterære arv kan tilnærmes. I stedet for å se samiske perspektiver bare som et tilleggstema eller et element i et program, kan de også gi kritiske innfallsvinkler som Hamsuns verk, deres historiske kontekst og landskapene de beskriver kan nytolkes gjennom.

Dette gjør inkluderingen av samiske stemmer særlig betydningsfull, ikke bare for å forstå framstillinger av samer i Hamsuns forfatterskap, men også for å undersøke koloniale historier og maktstrukturer knyttet til litteratur, språk, land og kulturell representasjon.

BIRGEJUPMI-perspektiver i samtalen

Det var også særlig interessant å se arbeidet til vårt BIRGEJUPMI-prosjektmedlem Britt Kramvig trukket inn i denne diskusjonen.

Britt deltok i en samtale med forfatter og kunstner Sigbjørn Skåden om Golden Ája Lapland Casino & Motel, et prosjekt som utforsker samisk selvrepresentasjon, dekoloniale kunstneriske praksiser, landskap, fortelling og eierskap.

Prosjektet er et gripende eksempel på hvordan samtidskunstneriske samiske praksiser kan utfordre etablerte måter å representere sted, historie og identitet på. Det reiser også spørsmål om hvem som har myndighet til å fortelle historier om landskap og lokalsamfunn, og hvilke perspektiver som historisk har blitt utelatt.

Fra tillegg til kritisk dialog

Britts bidrag var del av et bredere program som antyder at noe viktig kan være i ferd med å skje under Hamsundagene. Samiske perspektiver blir ikke bare lagt til festivalprogrammet; de blir i økende grad en del av den kritiske samtalen om Hamsun, hans litterære arv og landskapene og lokalsamfunnene som skildres i hans verk.

Dette åpner for fruktbare spørsmål om hvordan litteratur leses og huskes. Hva skjer når etablerte litterære fortellinger møtes gjennom urfolks perspektiver? Hvordan kan samiske stemmer endre vår forståelse av verk som lenge har vært en del av den norske litterære kanon? Og hvordan kan samtidskunstneriske praksiser skape nye samtaler med historiske tekster?

For BIRGEJUPMI-prosjektet klinger disse spørsmålene sterkt med vår interesse for samisk kunnskap, kulturelle praksiser, selvbestemmelse og måtene urfolksperspektiver kan forme samtaler om fortid og nåtid.

Hamsundagene tilbød et tankevekkende rom for disse diskusjonene – der litteratur, film, kunst, koloniale historier og samtidige samiske perspektiver ble samlet.

Til syvende og sist handler det også om spørsmålet om hvem som får forme historiene vi arver.