Et sted formet av tre folk

TittelenTre stammers møte – «Møtet mellom tre folk» – har dype historiske røtter. Uttrykket forekom i historiske dokumenter og muntlige beretninger allerede på 1800-tallet og har fortsatt å forme hvordan folk forstår møter mellom norske, samiske og kvenske samfunn i Nord-Norge.

Men uttrykket rommer også vanskelige historier. Ved siden av naboskap, utveksling og sameksistens finnes historier om fordrivelse, assimilering, fornorskning, kulturelt tap og taushet.

Dyrøy/Divrrát/Tyras i hjertet av Midt-Troms og nabokommunene Lavangen/Loabák, Salangen/Siellák og Gratangen/Rivttát er steder der disse historiene fortsatt er til stede i landskap, stedsnavn, minner og familiehistorier.

I dag har Dyrøy kommune tatt en aktiv rolle i forsoningsarbeidet og i å håndtere arven som Sannhets- og forsoningskommisjonen har avdekket. Dette samfunnsengasjementet kommer til uttrykk gjennom en tradisjon for å bringe forskning, offentlig dialog og lokalsamfunn sammen via initiativer som det årlige Dyrøyseminaret. Dette gjorde Dyrøy til et særlig meningsfullt sted for seminaret.

Dag 1 – torsdag 25. juni: Kunnskap, minne og forsoning

Etter en offisiell velkomst ved ordfører Marit Alvig Espenes satte artist Trine Strand en reflekterende tone med en opptreden før en rekke innlegg åpnet for ulike perspektiver på regionens fortid og fremtid.

BIRGEJUPMI, leder for WP6, Britt Kramvig fra UiT utforsket de historiske og samtidige betydningene avTre stammers møte og utfordret deltakerne til å tenke over hvordan begrepet kan bidra til, eller hindre, nye måter å tenke tilhørighet og felles framtider på.

Nina Hermansen / UiT og Eva Dagny Johansen / Alta Museum, begge medlemmer av WP3 og WP6 i BIRGEJUPMI, presenterte arbeidet sitt i prosjektet vårt om landskap og sted som steder for minne, tap og mulig heling.

Forfatteren Sigbjørn Skåden bidro med et personlig og litterært perspektiv på kulturell gjenkobling og prosessen med å gjenvinne identiteter som har blitt undertrykt eller tiet i hjel.

Lokalt lederskap sto også sentralt. Ordfører Hege Myrseth Rollmoen i Lavangen/Loabák snakket om kommunenes ansvar for å gjøre forsoning om til praktisk handling. Kommunen hennes kom med en unnskyldning til den samiske befolkningen i 2019, noe som viser hvordan lokalt forsoningsarbeid noen ganger kan ligge foran nasjonale prosesser.

Budskapet var tydelig:forsoning er ikke bare noe som skjer på nasjonalt nivå. Den må også skje der folk bor, arbeider, lærer og oppdrar familiene sine.

Unge spør: Hva trenger vi å vite?

Et av de sterkeste øyeblikkene på seminaret kom fra regionens unge.

Rebekka Brox Liabø og det lokale ungdomsrådet presenterte unges framtidsvisjoner og refleksjoner rundt hva de trenger å vite for å forme denne framtiden. I forkant av seminarpresentasjonen møttes Rebekka og Britt med ungdommen for å utvikle metoder for å ta opp hva de trenger å vite for å kunne gå inn i framtiden med trygghet og kompetanse.

Budskapet deres var tydelig: de lærer ikke nok om historien til egen region, særlig ikke om de samiske og kvenske dimensjonene.

Dette handler om mer enn læreplaner. Det handler om identitet, tilhørighet og evnen til å forstå stedet man kaller hjem.

Diskusjonen skapte en umiddelbar respons fra lokale politikere, som forpliktet seg til å ta saken videre og arbeide for å styrke regionens flerspråklige og flerkulturelle historie i lokal opplæring.

Dette var et sterkt eksempel på hvordan dialog mellom generasjoner kan bli til konkret politisk framdrift.

Snakk for deg sjøl! Metode

Ungdomsbidraget var forankret iSnakk for deg sjøl! – Speak for Yourself!-metodikken utviklet av Rebekka Brox Liabø.

Tilnærmingen ser ikke på unge menneskers stemmer som noe som bare skal trenes opp eller forbedres, men som noe som allerede har demokratisk verdi.

Gjennom skriving, historiefortelling, kunstneriske framføringer og kreative øvelser får ungdom rom til å utforske erfaringer, identiteter og relasjoner. Metodikken skaper et lavterskelmiljø der rettskriving, håndskrift eller tidligere erfaringer med skolen ikke avgjør hvis stemme som teller.

Det viktige er at fortiden ikke behandles som noe som fastsetter en persons framtid. I stedet kan ungdom gå tilbake til, omforme og gi ny mening til erfaringer gjennom kreativ utfoldelse.

På seminaret åpnet denne tilnærmingen et viktig rom der ungdom kunne formulere hva de vet, hva de ikke vet — og hva de trenger å ta med seg videre.

Historier som fortjener å bli hørt

Ettermiddagen fortsatte med en fasilitert dialog om skjulte og underkommuniserte fortellinger i lokalsamfunnet.

Hvilke historier har aldri blitt fortalt offentlig? Hvilke minner har blitt værende innenfor familier og lokalsamfunn? Og hva skjer når disse historiene endelig får plass?

Den kvelden ble Elvetun skole scene forJordmoder Marie Magdalena / Kvenmarja, en fortellerforestilling skrevet og regissert av Trine Strand.

Forestillingen var lagt til 1835 og fulgte en kvensk jente på vei inn i voksenlivet i et nordlig landskap formet av møter mellom tre folk. Med utgangspunkt i lokale historiske kilder ga forestillingen en kunstnerisk og kroppslig form til mange av temaene som ble utforsket i løpet av dagen.

Dag 2 – fredag 26. juni: Landskap, minne og historier

På den andre dagen skiftet seminaret fokus — fra historisk oppgjør tillandskap, tradisjonell kunnskap og framtidige muligheter. Spørsmålet var både praktisk og økologisk: hvordan kan stedsbasert og urfolkskunnskap mobiliseres på en kreativ og ansvarlig måte og dermedbli levende ressurser forden bærekraftige utviklingen av nordlige lokalsamfunn?

Margrethe Figved fra Steinbakken gård introduserte deltakerne for lokale planter som kilde til mat og medisin, og delte kunnskap forankret i generasjoners nære forhold til det nordlige landskapet.

Historiker Lill Karin Elvestad utforsket regionens lagdelte kulturarv og forholdet mellom landskap og identitet.

Bjørn A. Berg presenterte forskning påstivandring – langsom vandring – som en måte å utdype økologisk bevissthet og utvikle mer bærekraftige former for opplevelsesbasert turisme på.

Diskusjonen tok også opp viktige praktiske spørsmål om hvordan besøkende kan ferdes ansvarlig i landskap, inkludert behovet for informasjon om sesongmessig sårbarhet og artene som lever langs merkede stier.

Å lære ved å gå

På ettermiddagen tok deltakerne samtalen utendørs. En guidet tur ledet av Margrethe Figved førte gruppen i direkte kontakt med urter, spiselige planter og historier fra Dyrøy-landskapet. Det var en kroppslig videreføring av seminarets sentrale tema: kunnskap er ikke bare noe man finner i bøker eller presentasjoner. Den kan også bæres i landskap, praksiser, minner og relasjoner.

Seminaret ble avsluttet rundt et felles måltid basert på lokale råvarer, etterfulgt av oppsummerende refleksjoner fra Tarja Salmela (Travelling Post-Corona-prosjektet / UiT).

Forskning til folket

Gjennom de to dagene kom en felles tråd til syne. Kulturarv, revitalisering av urfolk og kvensk språk og kultur, forsoningspolitikk og bærekraftig bygdeutvikling blir ofte omtalt hver for seg. I Dyrøy ble de en del av samme samtale. Seminaret viste hvordan disse områdene kan styrke hverandre, og hvordan forskning blir særlig kraftfull når den er knyttet til stedene og menneskene den angår.

Gjennom begge dagene løp et dypere spørsmål: hvordan kan tradisjonell og lokal kunnskap – samisk, kvensk og norsk – mobiliseres ikke bare som kulturarv som skal bevares, men som en levende ressurs for å forestille seg og bygge nordlige framtider? Og hvordan kan forsoningsprosessen som er mandatert av Sannhets- og forsoningskommisjonen, bevege seg fra nasjonal politikk og inn i hverdagslivet i lokalsamfunnene?

En deltaker beskrev arrangementet som et eksempel på «forskning til folket»: forskning forankret i lokalsamfunn, åpen dialog og felles spørsmål.

Det kan til syvende og sist være et av de viktigste resultatene avTre stammers møte.

Samtalen fortsetter

Det todagers seminaret føltes ikke som en avslutning.

I stedet uttrykte deltakere og publikum et sterkt ønske om å fortsette og utvide samtalen, muligens gjennom et framtidig seminar med et bredere utvalg av kommuner i Midt-Troms.

Det er fremdeles mye å utforske: historier som ennå ikke er fortalt, kunnskap som må revitaliseres, unge som ønsker en fyldigere forståelse av hjemregionen sin, og nye måter å forestille seg bærekraftige nordlige framtider på.

De to dagene i Dyrøy ga en sterk påminnelse om at forsoning er en prosess, ikke en enkelt hendelse.

Og kanskje er den beste veien videre nettopp det som skjedde her: å samle mennesker, lytte nøye, dele kunnskap og skape rom for at nye historier og nye visjoner kan vokse fram.

I media

Seminaret fikk også oppmerksomhet i lokalpressen. Les mer om «Tre stammers møte» og samtalene om forsoning, lokalhistorie og regionens framtid:

https://www.folkebladet.no/nyheter/n/m08jaq/tre-stammers-moetes-her-blir-det-to-dager-med-dialog-og-seminarer

Seminar: «Tre stammers møte»

https://www.linkedin.com/posts/velkommen-til-seminar-tre-stammers-m%C3%B8te-share-7472197004023222272-HEqA/

Referanser

Stien, K., Kramvig, B. & Brox Liabø, R. (2015). «To be or not to be: når å skrive er å skrive seg inn i et fellesskap». I Otterstad, A. M. & Reinertsen, A. (red.),Metodefestival og øyeblikksrealisme.