Čakča skuvla i Guovdageaidnu: Læring, fellesskap og å føre relasjonene våre videre

Et rom vi skapte sammen

Fra 5. til 12. oktober 2027 samlet vi oss ved Sámi allaskuvla i Guovdageaidnu, i hjertet av Sápmi, til Čakča skuvla — høstskole på nordsamisk.

Vi kom sammen som urfolk med ulike historier, erfaringer, språk og relasjoner til våre lokalsamfunn. Gjennom uken møttes disse ulike erfaringene i samtaler, felles måltider, latter, øyeblikk av refleksjon og stillhet, og omsorg. Čakča skuvla var en invitasjon til å lære med og av hverandre og til å forestille oss hvilke læringsrom og fremtider vi ønsket å skape sammen. Uken minnet oss om at urfolkslæring skjer gjennom relasjoner til hverandre, til våre eldste og lokalsamfunn, til våre land, og gjennom kunnskapen, praksisene og fortellingene vi bærer videre gjennom generasjoner.

Å dele kunnskap, skape rom og lære av hverandre

Gjennom uken deltok vi på konferansen om samisk og urfolksutdanning 2026, et rom for å dele kunnskap, erfaringer og perspektiver på urfolksutdanning. Vivi Vold presenterte sin sterke film «From Where We View the World», som ga viktige refleksjonsrom. Vår Birgejupmi-gruppe arrangerte også et sidearrangement som samlet stemmer og erfaringer fra ulike urfolkskontekster for å utforske urfolks tilnærminger til utdanning, undervisning og læring, samt det pågående arbeidet med urfolksifisering i utdanningssektoren.

Vi var spesielt beæret over å lære av og tilbringe tid med professor Linda Tuhiwai Smith, hvis banebrytende arbeid har formet urfolksforskning og utdanning, og avkoloniserende metodologier internasjonalt. Hennes engasjement for urfolks selvbestemmelse fortsetter å inspirere generasjoner av urfolksutdannere og lokalsamfunn til å gjenvinne kunnskap, utfordre koloniale strukturer og forestille seg fremtider forankret i urfolksverdier, relasjoner og ambisjoner. Å ha henne sammen med oss i Guovdageaidnu ga en meningsfull anledning til å fortsette disse samtalene sammen og reflektere over hva urfolksledet utdanning kan gjøre mulig.

Vi satte også stor pris på utvekslingen mellom Line Karlsen fra Sámi allaskuvlas Pathfinder-program og representanter fra Det Grønlandske Hus. Samtalene deres understreket hvor viktig det er å styrke nord-til-nord-utveksling mellom urfolksstudenter, slik at det skapes flere muligheter til å knytte kontakter, dele erfaringer, lære av hverandre og bygge relasjoner på tvers av nordlige urfolkssamfunn. Pathfinder-programmet ga et inspirerende kontaktpunkt og satte i gang refleksjoner om hvordan utdanningsløp bedre kan oppmuntre til og støtte urfolksstudenter, samtidig som det fremmer forbindelser mellom institusjoner og lokalsamfunn. Sammen styrket disse utvekslingene vårt felles engasjement for å fremme urfolksledede læringsmuligheter og mer meningsfulle og styrkende utdanningsopplevelser.

Samtalene våre med Pirjo Kristiina Virtanen, medleder for Senter for fremragende forskning på MultiBEING Justice in Indigenous Societies, og Francisco Apurinã fra Apurinã-folket i den brasilianske Amazonas, ga perspektiver på urfolkskunnskap, selvbestemmelse og hva rettferdighet betyr i relasjonene mellom mennesker, land og andre vesener. Arbeidet deres resonnerer med Birgejupmis forpliktelse til læringsrom forankret i urfolksverdier og væremåter.

Eva Fjellheim bidro også med verdifulle perspektiver til samtalene våre og beriket refleksjonene våre om urfolkskunnskap, samiske erfaringer, avkolonisering og de pågående kampene for urfolks rettigheter, anerkjennelse og selvbestemmelse.

Vi satte også pris på den innbydende lavvu-rammen på konferansen, der urfolkskunnskap kunne deles gjennom duodji og håndverk: å skape og lage er meningsfulle måter å bære kunnskap videre på og knytte forbindelser på tvers av urfolksfellesskap.

I Čakča skuvla ble vårt felles rom et sted for å være sammen, reflektere, snakke, lage perlearbeid, tegne, skape og utveksle tanker og erfaringer. Vi tok med deler av livene våre og lokalsamfunnene våre inn i rommet gjennom grønlandsk mat, musikk, sanger, fortellinger og ting som betydde noe for oss. Kunnskap ble delt på mange måter, gjennom lytting og samtale, gjennom å synge sammen og dele historier, gjennom hendene våre mens vi laget perlearbeid sammen, og gjennom ganske enkelt å tilbringe tid sammen. Mens vi delte disse relasjonelle øyeblikkene, fortsatte vi å bygge forbindelser på tvers av våre ulike urfolkskontekster og lærte med og av hverandre. Noen av de mest meningsfulle øyeblikkene oppsto nettopp gjennom disse utvekslingene: når vi lyttet til hverandre, kjente igjen erfaringer som resonnerte på tvers av våre lokalsamfunn, møtte perspektiver som utfordret antakelsene våre, og oppdaget nye spørsmål å ta med oss hjem. Vi trengte ikke komme fram til de samme svarene. Vi skapte rom for ulike erfaringer og forståelser, lot dem eksistere side om side og åpnet for nye måter å tenke på.

For Birgejupmi er disse delte øyeblikkene sentrale i arbeidet med å nære urfolksrom. De minner oss om at å lære av og med hverandre handler om hvordan vi kommer sammen, hvordan vi står i relasjon til hverandre.

Når vi tar disse samtalene og erfaringene med oss videre, er vi takknemlige for kunnskapen som ble delt, rausheten til dem som deltok, og relasjonene som fortsetter å vokse på tvers av våre urfolkskulturer og territorier. Disse forbindelsene er en del av det som gjør Čakča skuvla meningsfullt, og en del av det vi vil fortsette å nære også etter at tiden vår sammen i Sápmi er over.

Å lære med samisk kultur, lokalsamfunn, mennesker, steder og institusjoner

Tiden vår i Guovdageaidnu og Sápmi-regionen ga mange muligheter til å lære av samiske utdannings-, kultur-, kunstneriske og politiske rom, og av menneskene som generøst ønsket oss velkommen inn i dem. Hvert besøk åpnet for ulike perspektiver på samisk kunnskap, historie, samtidskulturelle uttrykk og det pågående arbeidet med å opprettholde urfolks måter å vite og være på.

Vi var fylt av glede og dypt takknemlige for å ha Asta Mitkijá Balto, eldre og etisk rådgiver for Birgejupmi, med oss under besøket på Sámiid Vuorká-Dávvirat (Sámi Museum) i Kárášjohka (Karasjok). Hennes visdom, omsorg og veiledning er en viktig del av vår felles reise. Ved Sámiid Vuorká-Dávvirat sto vi sammen rundt Anders Poulsens samiske tromme, og det var et av de mest sterke øyeblikkene våre i Sápmi. Trommen ble tilbakeført til samisk eierskap i 2022 etter å ha vært oppbevart ved Det danske nasjonalmuseet, og bærer en historie som strekker seg langt utover selve gjenstanden. Da vi samlet oss rundt den, opplevde vi et øyeblikk som innbød til nærvær, respekt, stillhet og refleksjon over tilbakeføring av hellige gjenstander, og over forholdet mellom gjenstander, lokalsamfunn, forfedre og levende tradisjoner, samt betydningen av at urfolk gjenvinner og tar vare på sin egen historie. Vi møtte også de integrerte kunstverkene til den samiske kunstneren Iver Jåks, som arbeidet sammen med museets arkitekter på 1970-tallet for å bringe samisk kunstnerisk uttrykk inn i selve bygningen. Arbeidet hans ga en annen måte å erfare hvordan samisk kunnskap, spiritualitet og kulturelle perspektiver kan bæres gjennom kunst og sted.

Vi var takknemlige for å møte Dine Arnannguaq Fenger Lynge fra Dáiddadállu – Sámi Artist Network, som introduserte oss for utstillingen Birgejupmi Through Art & Duodji og guidet oss gjennom verkene og ideene den samler. Med urfolkskunstneriske uttrykk fra Sápmi, Kalaallit Nunaat og andre steder skapte utstillingen rom for å møte kunst og duodji som levende former for kunnskap, kreativitet og forbindelse. Den inviterte oss til å reflektere over hvordan kunstneriske praksiser bærer relasjoner til land og hav, lærer av dem som kom før oss, deler kunnskap mellom generasjoner og fører historiene våre, identitetene våre og måtene vi er på videre inn i framtiden. Kunst var også med oss utenfor utstillingsrommet. Vi var så glade for å bære våre Birgejupmi Through Art-T-skjorter, med det kreative arbeidet til den samiske kunstneren Kine Yvonne Kjær og den kalaaleqiske kunstneren Ivínguak Stork Høegh. Deres samarbeid samler kunstneriske perspektiver fra Sápmi og Kalaallit Nunaat og synliggjør forbindelsene som vokser gjennom urfolks kreativ utveksling. Vi elsket disse T-skjortene med kunstverk.

Ved Sámi videregående skole og reindriftsskole introduserte lærer Oddbjørg Heatta Sara oss for skolen, dens pedagogiske tilnærming og det viktige arbeidet den gjør. Vi syntes det var svært inspirerende å lære hvordan utdanningen ved skolen er forankret i samisk liv, språk, kunnskap og praksiser, inkludert reindrift og videreføring av duodjikunnskap mellom generasjoner. Vi likte spesielt godt å møte duodji-elevene og utveksle med dem mens de arbeidet med reinskinnsarmbånd, og delte ferdigheter gjennom praksisen med å lage. Det var flott å oppleve et utdanningsmiljø der samiske perspektiver og levemåter er en integrert del av læring og hverdagsliv.

Vi besøkte også Beaivváš Sámi nasjonalteater, der de ansatte ønsket oss velkommen og delte innsikt i teaterets arbeid, og vi fikk besøke det fantastiske lydstudioet. Sammen minnet disse besøkene oss om viktigheten av urfolksledede rom som styrker kulturell kontinuitet og skaper muligheter for yngre generasjoner til å lære, skape og føre kulturen videre.

Vårt besøk på Sámi museet (Sámiid Vuorká-Dávvirat) og Sámi Dáiddamagasiidna (Sámi kunstsamling) ble beriket av Pablo N. Barrera og Per Asle Sara, som ønsket oss velkommen med kaffe og kake, delte sine perspektiver og guidet oss gjennom disse viktige kulturrommene. Per Asle Sara er leder for Sámi Dáiddamagasiidna, og Pablo Barrera er konservator der. Sammen med sin kollega bidrar de til å ta vare på, utvikle og formidle en bemerkelsesverdig samling av samisk kunst og duodji. Samlingen rommer rundt 1600 verk av mer enn 250 kunstnere, fra 1800-tallet til i dag. Samlingen er ikke bare en dokumentasjon av kunstnerisk uttrykk, men også en levende ressurs for å føre kunnskap mellom generasjoner og styrke synligheten til samiske kunstnere, historier og perspektiver. Vi var svært imponert over arbeidet deres og satte pris på å lære om betydningen av å ta vare på samisk kunst gjennom samiskledede perspektiver.

Ved Sámi senter for samtidskunst (Sámi Dáiddaguovddáš) besøkte vi IN(UK)DIGENOUS, en utstilling av den kalaaleqiske kunstneren Julie Edel Hardenberg. Arbeidet hennes utforsker identitet, koloniale historier og hvordan kolonialismen fortsatt former menneskers erfaringer i dag. Utstillingen inviterte oss til å reflektere over hvordan koloniseringshistorier fortsatt er til stede i livene våre, identitetene våre og relasjonene våre, og til å skape rom for urfolks perspektiver på disse erfaringene. Den ga også en meningsfull anledning til å knytte refleksjoner på tvers av Sápmi, Kalaallit Nunaat og Taiwan, og til å se hvordan kunst kan bidra til å sette ord på pågående koloniale realiteter, bekrefte urfolksidentiteter og føre urfolksfortellinger og perspektiver videre.

Under oppholdet vårt i Kárášjohka (Karasjok) besøkte vi også Sametinget i Norge (Sámediggi). Besøket ga en mulighet til å lære mer om samisk politisk representasjon og det pågående arbeidet med å styrke samiske rettigheter, språk, kultur og selvbestemmelse. Som et urfolkspåvirket parlament spiller Sámediggi en viktig rolle i å representere samiske interesser og arbeide for at samiske stemmer og perspektiver blir hørt i beslutninger som påvirker samiske liv, land og framtider.

Vi kom også sammen til en visning av Ellos várit (La fjella leve) av Håvard Bustnes, takket være Kajsa Møllersen, som inviterte oss med. Filmen åpnet rom for refleksjon over samisk land, rettigheter og de pågående kampene for å beskytte urfolks levemåter. Å dele denne filmen på tvers av våre ulike urfolkskontekster skapte et rom for å reflektere sammen over land, identitet, kulturell kontinuitet og de pågående kampene for urfolks rettigheter og selvbestemmelse.

Etterpå ønsket Kristoffer og studentene fra Sámi allaskuvla oss varmt velkommen til en minneverdig kveld med samtaler, fellesskap og vennskap. Disse øyeblikkene av å være sammen var sentrale i Čakča skuvla, og lot relasjonene vokse gjennom delte erfaringer og tid sammen.

På den siste dagen gikk reisen også til Alta Museum, hvor vår Birgejupmi-kollega Nina Hermansen møtte deler av gruppen og ble med. Vi var takknemlige for hennes tilstedeværelse og for muligheten til å fortsette å lære sammen.

Vi er dypt takknemlige for alle som ønsket oss velkommen, delte sin kunnskap og sine erfaringer, og satte av tid til oss. Disse relasjonene og utvekslingene er en viktig del av Birgejupmis pågående forpliktelse til å lære med og av urfolk, styrke forbindelser på tvers av lokalsamfunnene våre og nære læringsrom forankret i urfolkskunnskap, verdier og væremåter.

Mat, musikk, latter, stillhet, solidaritet og vennskap

Čakča skuvla levde ikke bare i samtalene vi delte og stedene vi besøkte, men kanskje aller viktigst i de hverdagslige øyeblikkene av å være sammen — dele måltider, le rundt bordet, snakke langt ut på kvelden og finne trøst i de stille stundene når vi bare nøt hverandres selskap.

Musikk, sang og mat ble viktige måter å dele hvem vi er og hvor vi kommer fra på. Vi var takknemlige for at Vava Isingkaunan (Chien, Chih-Lin) delte lydene fra bunun-latuk, en tradisjonell musikalsk bue, og for at Sauljaljuy Saljiljan (Song, Yao-Mei) delte vakre sanger fra paiwan-nasjonen, båret av hennes enestående stemme. Gjennom musikk og sang delte vi noe av våre kulturer, våre minner og stedene og menneskene vi bærer med oss.

Maten bandt oss sammen på en annen måte. På vår siste kveld inviterte Ayal Kulas (Pan, Ling-Chieh) oss til å dele et måltid han hadde laget med tradisjonell mat fra Taiwan. Vi var også så heldige å ha Milan Pape Kuko, en ung kalaaleqisk kokk, blant oss. Ved bordene våre møttes smaker og mattradisjoner fra våre ulike hjemsteder, inkludert mattak og tørket fisk fra Kalaallit Nunaat, som Malu, Milan Andreas, Ralf, Naja og Vivi hadde tatt med.

Mens vi delte sanger, tilberedte mat, sendte retter rundt bordet og lyttet til hverandres historier, brakte vi våre ulike urfolksverdener inn i et felles rom. Dette var mer enn utvekslingsøyeblikk. De var måter å ta vare på hverandre på, dele kunnskap og tradisjoner, og bygge relasjoner på tvers av våre ulike kulturer og lokalsamfunn. Gjennom musikk, smaken av kjente matretter og rausheten i å dele det vi bærer med oss hjemmefra, fant vi måter å knytte bånd på og hedre de særegne kulturene, historiene og erfaringene hver av oss tok med til Čakča skuvla. Vi følte oss alle styrket av at solidaritet vokser gjennom tid sammen, gjennom lytting, raushet og omsorgen vi fortsetter å vise hverandre, også etter at samlingen er over.

Giitu & qujanaq – tusen takk!

En hjertelig giitu & qujanaq til Samuel Valkeapää og Sámi allaskuvla for den varme vertskapen i Guovdageaidnu og for at dere fikk oss til å føle oss velkomne i Sápmi. Vi er takknemlige for at arrangørene av konferansen om samisk og urfolksutdanning skapte muligheter for å lære, lytte og utveksle perspektiver.

Fremfor alt, takk til studentene våre og alle deltakerne som reiste til Guovdageaidnu og brakte historiene, erfaringene, spørsmålene, humoren og håpene sine inn i vårt felles rom. Takk for åpenheten, tilliten, nysgjerrigheten og omsorgen dere viste hverandre:
Sauljaljuy Saljiljan (Song, Yao-Mei) / NDHU
Chen, Po-Ting / NDHU
Ayal Kulas (Pan, Ling-Chieh) / NDHU
Vava Isingkaunan (Chien, Chih-Lin) / NDHU
Malu Arnaruluk Hendriksen / Det Grønlandske Hus, ILIK-programmet
Milan Pape Kuko / Det Grønlandske Hus, ILIK-programmet
Ralf Lindholm / Det Grønlandske Hus
Andreas Willesen / Det Grønlandske Hus
Naja Dyrendom Graugaard / Københavns Universitet
Vivi Vold / UiT
Wasiq Silan (Gao, I-An) / NDHU
Thora Herrmann / UOulu.

Fremfor alt, takk for relasjonene vi begynte og styrket sammen. Vi reiste hjem med fulle hjerter, og bar med oss rausheten, samtalene og øyeblikkene av forbindelse som gjorde denne uken så meningsfull.

Vi er dypt takknemlige for alle som ønsket oss velkommen, møtte oss og generøst delte sin kunnskap, sine erfaringer og sin tid. En spesiell takk til:
• Linda Tuhiwai Smith, for å dele sin dype kunnskap og sine innsikter med så stor raushet, og for å inspirere oss til å fortsette å forestille oss og nære urfolksledet utdanning og fremtider.
• Asta Mitkijá Balto, for hennes visdom, omsorg og veiledning, og for styrken og rausheten hun bringer til Birgejupmi som eldre og etisk rådgiver.
• Dine Fenger Lynge fra Dáiddadállu – Sámi Artist Network, for å ønske oss velkommen til Dáiddadállu, dele det inspirerende arbeidet til nettverket og samiske kunstnere, og guide oss gjennom den sterke utstillingen Birgejupmi Through Art & Duodji. Og selvfølgelig elsker vi våre Birgejupmi Through Art-T-skjorter!
• Lina Márjá Allas Karlsen, fra Sámi allaskuvlas Pathfinder-program, for å dele sin tid og sitt arbeid med oss.
• Eva Fjellheim, for de meningsfulle samtalene og refleksjonene vi delte.
• Oddbjørg Heatta Sara, ved Sámi videregående skole og reindriftsskole, for å introdusere oss for skolen og arbeidet dens.
• De ansatte ved Beaivváš Sámi nasjonalteater, for å ønske oss velkommen og gi oss en omvisning.
• Pablo Barrera og Per Asle Sara, for å ønske oss velkommen, dele inspirerende perspektiver og guide oss gjennom Sámi Museum og Sámi Dáiddamagasiidna (Sámi kunstsamling).
• Alle ved Sámi senter for samtidskunst, for å introdusere oss for IN(UK)DIGENOUS, en utstilling av den grønlandske kunstneren Julie Edel Hardenberg som ga enda en mulighet til å møte urfolkskunst og -perspektiver.
• Kajsa Møllersen, for å invitere oss til visningen av La fjella leve (Ellos várit) av Håvard Bustnes.
• Kristoffer og studentene fra Sámi allaskuvla, for å invitere oss så varmt til å bli med dem etter visningen til en minneverdig kveld fylt med fellesskap, samtale og vennskap.
• Vår Birgejupmi-kollega Nina Hermansen, for å møte oss i Alta og være en del av reisen vår.

Og til alle vertene, kunstnerne, utdannerne, kulturarbeiderne, kollegene og vennene som bidro til å gjøre tiden vår i Sápmi så meningsfull: giitu & qujanaq!

Reisen fortsetter

Čakča skuvla markerte et viktig øyeblikk i vår pågående reise med læring, deling og relasjonsbygging på tvers av urfolkskontekster og territorier.
Da vi tok farvel, bar vi med oss historiene, samtalene, latteren, de felles måltidene og vennskapene som hadde gjort tiden sammen så meningsfull. Disse refleksjonene minnet oss om at relasjonene vi bygger, er en vesentlig del av hvordan vi lærer, vokser og støtter hverandre på tvers av våre urfolkskontekster.

Og det kommer mer. Čakča skuvla tok slutt i Guovdageaidnu, men reisen vår sammen fortsetter.
Vi ser frem til å møtes igjen til del II i København neste vår. Denne neste samlingen vil gi oss en anledning til å gjenknytte bånd, fortsette samtalene vi begynte i Sápmi, reflektere over det vi tar med oss videre, og utforske nye muligheter for felles læring og samarbeid.

Reisen fra Guovdageaidnu til København er ikke bare en bevegelse fra ett sted til et annet. Den er en videreføring av relasjonene, spørsmålene og ideene vi har begynt å nære sammen.

Inntil da er vi takknemlige for alle som reiste sammen med oss, ønsket oss velkommen, delte sin kunnskap og bidro til å skape et rom preget av omsorg, raushet og tilhørighet.

Giitu & qujanarujussuaq — tusen takk med takknemlighet, omsorg og kjærlighet, og med håp om å fortsette denne reisen sammen.