Innledningen til seminaret «Urfolk som lever av laks uten levebrød?» arrangert av prof. Camilla Brattland på Riddu Riđđu 2026, lød som følger:
«Hva vil det si å være et urfolk som lever av laks, når selve grunnlaget for livet i elvene og havet er i ferd med å forsvinne? Da Sametinget i 2024 innførte begrepet «urfolk som lever av laks» (lakseurfolk), skapte det debatt. Noen avviste det som en kunstig konstruksjon, mens andre endelig følte seg sett. For mange var begrepet en etterlengtet anerkjennelse av en elvesamisk identitet, og kort tid etter så en egen erklæring om beskyttelse av rettighetene til urfolk som lever av laks dagens lys. Men mens debatten fortsetter, står utfordringene i kø ute i elvene og på havet. Den massive invasjonen av pukkellaks truer lokale bestander, mens en dramatisk reduksjon i kvoter rammer sjøfisket hardt, særlig i de sjøsamiske områdene utenfor Finnmark. I tillegg setter klimaendringer og ytre press hele framtiden på spill. Både myndighetene og Sametinget spør nå hvordan den samiske lakse- og sjøfiskekulturen kan bevares. Men det store, brennende spørsmålet gjenstår: Hvordan redder vi en levende kultur når laksen og torsken den er avhengig av, er i ferd med å forsvinne? På årets UiT-seminar inviterer vi til en høyaktuell og viktig samtale. Her får du høre fra politikerne som setter rammene, forskerne som har dataene, og fiskerne og lokale aktivistene som opplever krisen på kroppen hver eneste dag.»
Panelet samlet fem deltakere:
Odd Isaksen representerte Manndalen jeger- og fiskerforening. Han ga både et direkte innblikk i hvordan elvefiskere og lokalbefolkningen opplever krisen i elvene i det daglige, og viktige detaljer om hva som kreves for å restaurere et elveløp etter at utbygging av vannkraft har endret vannføringen. Vannkraftutbyggerne ødela laksegyteplassene i Manndalen ved å rette ut elveleiet for å skape sterkere strøm. Nå arbeider lokalbefolkningen frivillig for å reparere skadene og gjenskape det opprinnelige elveløpet.
Hege Persen er daglig leder for Joddu sjølakse-senter i Deatnu (Tana). Hun belyste situasjonen fra et lokalt forvaltnings- og informasjonsståsted. Joddu samler jevnlig folk fra både lokalt og sentralt nivå – fiskere, forskere og politikere – til informasjonsmøter og debatter. Seminarer og arbeidsgrupper bidrar også til å øke forståelsen for de vanskelige forvaltningsspørsmålene og konfliktene knyttet til både atlantisk laks og pukkellaks.
Sametingsrådsmedlem Jon-Christer Mudenia arbeider for å beskytte villaks, samisk laksefiskekultur og fremme aktive tiltak mot gjedde og pukkellaks i Deatnu-vassdraget (Tana). Han har et særlig ansvar for disse sakene i Sametinget og kritiserte myndighetene for å stenge fisket for lokalbefolkningen i stedet for å iverksette aktive tiltak mot lakseetende gjedde. Med henvisning til lokal urfolkskunnskap etterlyser han intensivert gjeddefiske for å redde laksen. Han har også vært involvert i arbeidet mot pukkellaks og de potensielt negative konsekvensene for den lokale atlantiske laksen, og understreker hvordan fiske etter pukkellaks på havet kan gi et positivt bidrag til den samiske befolkningen og kulturen dersom fangsten blir utnyttet.
Ida Hydle, vår WP5-forsker i BIRGEJUPMI, presenterte nylige funn fra sitt feltarbeid om hvordan statlige tiltak påvirker sjøsamisk kultur, med eksempler knyttet til pukkellaks og kongekrabbe i Varanger og Porsanger. Hun la også stor vekt på både urfolkskunnskap og forskning som viser hvordan sjømatindustrien, med giftutslipp, lakselus og kloakk fra oppdrettsfisk, dreper smolt og ødelegger livsgrunnlaget for både laks og annen fisk i fjordene. Dette forsterkes av bunntråling i Barentshavet og notfiske utenfor fjordene, som ødelegger vilkårene for vekst for laks, torsk og annen fisk. I tillegg er kontrollen med såkalt «bifangst» utilstrekkelig. Vi mangler kunnskap om hvor mye av dette som faktisk er laks.
Ida fortalte også om sin nylige nord-til-nord-dialogreise til Alaska og Canada, hvor hun møtte mange av de samme problemene som ulike urfolk står overfor, og deres kamp for retten til egne leveområder og mot å bli overkjørt av industraliseringen i storsamfunnet, som truer livsgrunnlaget deres. Der ble begrepet Urfolk som lever av laks og Karasjok-erklæringen fra 2024 trukket fram som viktige elementer i utdanning og i kampen for rettigheter: for overlevelsen til både laks og mennesker.
