6. oktober 2026 startet saken ved Karasjok tingrett. Ida Hydle, medlem av BIRGEJUPMIs arbeidspakke 5 (WP5), har flyttet til Karasjok for de kommende ukene for å følge forhandlingene tett. Gjennom en serie blogginnlegg vil Ida dele observasjoner og refleksjoner om saken, dens betydning for samiske landrettigheter og dens bredere relevans for urfolk og lokalsamfunn over hele verden.
Saken ved Karasjok tingrett åpner et nytt kapittel i den pågående debatten om urfolks rettigheter, eierskap til land og kollektiv forvaltning. Saken er særlig relevant for vårt BIRGEJUPMI-prosjekt, samt for urfolk og rettighetshavere over hele verden som fortsetter å forsvare sine relasjoner til sine forfedres land og vann.
Bemerkelsesverdig nok var dette fjerde gang tvisten kom for en domstol eller nemnd, etter to saker for Finnmark jordskifterett og én for Høyesterett. Kjernen i saken er en tvist om om lag 5 000 kvadratkilometer land i Karasjok, der den samiske befolkningen hevder kollektive eierskaps- og forvaltningsrettigheter, mens den norske staten hevder de samme rettighetene.
Saken reiser grunnleggende spørsmål om hvordan landrettigheter forstås, anerkjennes og vernes innen ulike rettstradisjoner. Den berører også direkte de spørsmålene som står sentralt i Birgejupmi: relasjonene, ansvarsforholdene og de gjensidige forpliktelsene som knytter mennesker, ikke-mennesker og miljøene som alt liv er avhengig av, sammen.
Urfolks landrettigheter i den grønne omstillingens tidsalder
Over hele Sápmi og andre urfolksområder utsettes tradisjonelle land, elver og kystområder for økende press i grønn omstillings og økonomisk utviklings navn. Vind- og vannkraftprosjekter, mineralutvinning samt fiske- og lakseoppdrettsnæringen legger stadig større beslag på land og vann som har opprettholdt urfolks samfunn, livsgrunnlag, kunnskapssystemer og levesett i generasjoner.
Denne utviklingen reiser kritiske spørsmål om hvis rettigheter og interesser som prioriteres, hvis kunnskap som anerkjennes, og hvem som har myndighet til å bestemme fremtiden til urfolksområder. For samiske samfunn handler dette om mer enn juridisk eierskap i snever forstand. Det gjelder videreføringen av tradisjonelle omsorgs- og forvaltningspraksiser, samt opprettholdelsen av relasjoner og forpliktelser mellom mennesker, andre levende vesener og naturmiljøet som lokalsamfunnene er avhengige av.
Disse spørsmålene er sentrale i BIRGEJUPMI-prosjektet vårt, som utforsker de sammenvevde relasjonene mellom mennesker og ikke-mennesker og ansvaret som oppstår ved å leve i og ta vare på delte miljøer.
Ulike forståelser av eierskap og forvaltning
Under åpningsforhandlingene presenterte Caroline Lund, hovedprosessfullmektigen som representerer den samiske befolkningen i Karasjok, de historiske faktaene og de juridiske argumentene som støtter samenes krav om kollektivt eierskap og forvaltning av området. Hennes fremstilling fulgte disse kravene tilbake til 1500-tallet og fremhevet de historiske grunnlagene for samiske relasjoner til territoriet.
Et særlig viktig aspekt ved hennes presentasjon var skillet mellom samiske forståelser av kollektivt eierskap og forvaltning og de begrepene som uttrykkes gjennom moderne norsk juridisk terminologi. Disse forskjellene gjenspeiler bredere spørsmål om hvordan land, myndighet, ansvar og relasjonene mellom mennesker og omgivelsene deres forstås.
Å anerkjenne disse forskjellene er avgjørende når man vurderer urfolks landrettigheter. Rettslige rammeverk som bygger på etablerte statssentrerte konsepter om eiendom og eierskap, fanger kanskje ikke fullt ut urfolks systemer for kollektivt ansvar, territorielle relasjoner og forvaltning. Saken i Karasjok gir derfor en viktig anledning til å undersøke hvordan ulike rettstradisjoner møtes, og noen ganger kolliderer, i tvister om urfolks land og vann.
Felles kamper på tvers av urfolks verden
Å lytte til argumentene i Karasjok vekket minner om WP2-medlemmenes diskusjoner under BIRGEJUPMI-prosjektets nord-til-nord-dialogreiser gjennom urfolksamfunn i Canada og Alaska. På tvers av disse ulike områdene møtte Ida, Stephan, Jan Erik og Thora vi lignende kamper om land, ressurser, selvbestemmelse og anerkjennelsen av urfolks rettigheter.
Selv om rettssystemene og de historiske omstendighetene er ulike, har mange av disse tvistene et felles grunnlag: Urfolk søker anerkjennelse av sine langvarige relasjoner til sine territorier, mens statlige institusjoner og kommersielle interesser fremmer konkurrerende krav på eierskap, myndighet og ressursbruk.
Slike konflikter medfører enorme menneskelige, kulturelle, økologiske og økonomiske kostnader. De avdekker også begrensningene ved utviklingsmodeller som først og fremst behandler land og vann som ressurser som skal utnyttes, snarere enn som levende miljøer forankret i omsorg, gjensidighet og ansvar.
Saken ved Karasjok tingrett er derfor av betydning langt utenfor Sápmi. Den løfter frem spørsmål som har gjenklang på tvers av urfolks verden, og som blir stadig mer presserende i lys av klimaendringer, tap av biologisk mangfold og det globale presset for grønn omstilling.
For BIRGEJUPMI gir det å følge saken en viktig anledning til å reflektere over hvordan urfolks kunnskap, rettstradisjoner og forvaltningspraksiser kan bidra til bredere diskusjoner om rettferdighet, bærekraft og menneskers ansvar overfor landene og vannene de lever i.
